januar 2012

Kjære hodepine

Kjære hodepine. Du som alltid er med meg hvert minutt, hvert sekund til og med.
Jeg begynner å bli lei av å ikke kunne leve livet mitt noe mer. Lei av at jeg ikke kan se på PC-skjermen når jeg skriver, bare tastaturet og luften. Du gjør det vanskelig å skrive.
Du har også tatt det viktigste i livet mitt fra meg, nemlig lesing. Hvordan mente du at jeg skulle overleve når jeg ikke kan legge med ned å slappe av med en stor, god bok eller et interiørblad fylt med inspirasjon? Hva skal jeg nå gjøre når jeg ikke kan lese blogger for å få inspirasjon til å skrive. Eller i det hele tatt skrive. Du vet ikke hvor vanskelig det er å skrive noe og ikke klare å lese gjennom hele teksten på en gang. Jeg må ha så sinnsykt mange pauser mellom hvert avsnitt.
Du vet heller ikke hvor vanskelig du har gjort livet mitt, dette er det viktigste året på skolen og jeg har ca 0 sjanse til å klare skolearbeid. Det er ikke så lett å gjøre lekser når man ikke kan lese ei side uten å ha så store smerter at man ikke klarer å gjøre noe på flere minutter. Det er også vanskelig å skrive, noe som gjør prøver ganske vanskelig og generelt det å skrive notater. Takk for det.



Når jeg trener blir du verre, når jeg dusjer blir du verre, når jeg legger med ned for å se litt TV blir du verre, når jeg bare ligger for å sove blir du verre, kjører jeg for mye bil blir du verre, kan jeg i det hele tatt gjøre noe uten at du forverrer deg fra ?normal hodepine som jeg er vant med etter å ha levd med det i 3 år??
Du har jo fulgt meg i 4 år nå, og du var kanskje en god unnskyldning for å være hjemme fra skolen på ungdomskolen, men nå er jeg lei. Jeg hadde sett for meg at etter 3 år ville du ha blitt mildere mot meg, funnet ut at du var lei av å plage meg?! Men nei, du bestemte deg for å bli sterkere? Hvorfor? Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Leste jeg for mye? Er det galt? Har jeg gjort noe skikkelig slemt i Amerika siden du kommer nå? Jeg kan ikke komme på én god grunn for at du skal være sterkere nå! Jeg elsker jo å lese, det var jo det eneste som fikk meg bort fra virkeligheten lenge nok til at depresjonene ikke var så ille. Lesing gjorde livet mitt enklere for da kjente jeg deg ikke så mye.
Er det derfor? Fordi jeg valgte lesing over klaging? For det syns jeg er veldig unødvendig.

Jeg håper at etter at du har lest dette, at du forstår at du gjør det vanskelig å leve normalt. Om du fortsetter må jeg bare stenge meg inn på et mørkt rom 18 av 24 timer i døgnet, og jeg ser virkelig ikke lyst på det.

Forhåpentligvis ikke din for alltid,
Oda Karoline.



*Generelle fakta*:

Jeg har slitt med hodepine i snart 4 år nå. Det er så ille at jeg ikke klarer å leve normalt lenger. Jeg er også på det punktet hvor de er så ille at smertestillende (eller placebo-effekten) ikke fungerer lengre. Jeg er også på det punktet hvor hodepinen gjør meg mer emosjonell og jeg gråter, er lei meg og deprimert mye oftere enn før. Den minste ting kan få meg til å gråte, noe som da igjen forsterker hodesmertene.
Jeg kaster ikke opp eller besvimer, men jeg har hatt perioder hvor jeg får skygger forran øynene og en gang forsvant synet mitt helt. Så det er ikke vanskelig å forstå at det er ganske vanskelig. Som jeg skrev i starten av innlegget har jeg også problemer med skolearbeid fordi jeg ikke klarer å lese eller skrive ordentlig. Da får jeg som regel så store smerter at jeg blir svimmel, gråter og blir helt utmattet.
Det aller beste er at jeg har ingen anelse hva det er eller hva det kommer av. Hodesmertene sitter på forskjellige plasser, noe som gjør det vanskelig å identifisere det.
Så neste gang du føler for å kalle meg patetisk for en eller annen grunn, tenk på at jeg har det vanskelig og du vil bare gjøre noe som er vanskelig, vanskeligere for meg.

Takk for meg!

Mors rebell

Mors rebell

21, Orkdal

Norske blogger
hits