Dagens tema

Dagens tema: Bortskjemte Drittunger

Generasjon: Bortskjemte drittunger.

 

Dagens ungdom går under mange generasjoner. Vi er ?Harry Potter-generasjonen?, ?Twilight-generasjonen?, ?iPod-generasjonen?, ?facebook-generasjonen?, ?blogg-generasjonen?, ja, rett og slett ?internett-generasjonen?. Men mest av alt så er vi en generasjon av bortskjemte drittunger. Vi forlanger og forlanger, og får aldri nok. Noen ungdommer prøver å vise frem seg selv som givere, like mye som mottakere. Men sannheten er at vi vil alltid kreve mer enn vi vil gi bort. La meg ta et eksempel. Ved mitt tredje år ved videregående skole, gikk jeg på Orkdal Vidaregåande Skole. Etter å ha gått ett år i Amerika, var jule-inspirasjonen stor. Jeg bestemte meg for å legge frem et forslag om ?Secret santa?, som rett og slett er å gi en liten julegave til en person i klassen, reglene er enkle: man trekker lapper og forteller ingen om hvem man skal gi gave til. Siden VGS ikke er et år for hemmeligheter, tok det ikke lang tid før folk hvisket om hvem de fikk og hva de følte om akkurat det. Da siste skoledag før jul kom, og vi skulle utveksle julegaver gikk ikke alt som planlagt. For når 3STA skulle åpne julegavene sine, var ikke folk redde for å vise sin misnøye. Ord og setninger som ?æsj? og ?Dette er hva jeg gir til bestefaren min? var over alt i klasserommet, og få så fornøyde ut. Hele poenget med ?Secret santa? var jo å gi en oppmuntring til klassen, men for mange var ikke en gave til 20 kroner (++) god nok. Nei, helst skulle man ha brukt en hel månedslønn.



Hendelsen gjorde meg helt målløs, og først nå, tre fjerdedeler av et år senere, finner jeg ord. Å tydelig vise misnøye om hvem de fikk, å bry seg nada om å tenke på personen man skulle gi gave til, å bare kjøpe noe i all hast en time før man skal gi det bort, for så å bli sint for hva man får er så råttent gjort, men det mine kjære lesere, er hva som beskriver oss.


Dette var bare ett eksempel, blant mange hundre. Bare se på alle lekene vi har gjemt på loftet eller alle klærne våre som ligger i pappesker i kjelleren. De vi liksom skal gi til våre unger når vi kommer dit, men som bare kommer til å råtne der de står til huset blir solgt. Vi kommer til å skjemme bort våre unger like mye som vi ble skjemt bort, fordi å eie viser status. Og høy status er noe som er superviktig for oss mennesker. Jo flere ting vi har stuet bort, jo viktigere blir vi blant venner. Vi viser frem klesskapene våre med misnøye og syter om at vi ikke har nok klær. Hva så om klesskapet er overfylt, når morgenen kommer har vi ingenting å bruke. Det er jo brukt før, alle har sett det, ingenting spesielt med det. Nye klær, nye ting, nye tanker og nye ideer. Vi krever alt dette. Har det kommet ut en ny iPod, så har det ingenting å si om den du eier fortsatt fungerer helt fint, nei for vi skal ha den nyere versjonen. Det er ikke rart Apple er stinne av gryn, vi mennesker byttet jo ut vår iPhone 4, med iPhone 4s så fort det kom en reklame om den.  Som sagt, det har ikke noe å si om den gamle fortsatt fungerte som bare det, for den var gammel, ikke ny.



 Jeg representerer denne generasjonen, du kan like så godt kalle meg prinsessen av den. For jeg vil alltid ha nye ting, nye klær og ny inspirasjon. jeg lurer meg selv til å tro at en ny mac vil gi meg inspirasjon til å skrive, at en ny genser vil gi meg inspirasjon til å kle meg akkurat som jeg vil og ikke bry meg om hva de andre tenker. Når jeg så har fått det nye som jeg ønsket meg, sitter jeg fortsatt å leter etter inspirasjon og mot.

Men siden jeg skriver dette, må jo noe ha gått opp for meg. Jeg har forstått at jeg ikke finner inspirasjon og mot i nye ting. Jeg finner det av å lete gjennom gammelt. Bursdagen min er snart, og jeg kan godt ønske meg en ny iPhone og få det, men dette året skal jeg ikke gjøre det. I år ønsker jeg meg ting jeg ikke har, men som jeg vil få bruk for i mange år. Kjøkkenprodukter som en kjøkkenmaskin, håndmikser, servise og glass. Jeg ønsker meg nye gardiner, litt flere sengetrekk og en vinterdyne fra IKEA. Kanskje jeg fortsatt er materialistisk, og heller skulle gitt bort alle bursdagspengene mine til en veldedighet i Afrika, men selv dere forstår at dagens ungdom ikke gjør det. Jeg er kanskje brå og grer alle sammen under en kam, men om man først har hatt smaken av det gode liv, så gir vi det ikke fra oss. De som aldri har opplevd dette, er en annen historie og jeg kan ikke tale deres sak. Jeg snakker for alle de jeg kjenner og vet om. De 619 vennene jeg har på facebook og mange av deres venner. Ja, faktisk alle som har en egen PC som de kan bruke, selv med tregt internett. Alle de som har kameratelefoner og kamera. Alle som spiller musikk hver dag, og de som lager musikk hver dag. Dere er heldige. Vi er heldige.
Og kanskje skal jeg legge inn en liten setning om at vi må huske på de som ikke har det så godt, men jeg tror ikke det trengs. For så lenge man har en samvittighet, så blir vi mint på det i tide og utide, spørsmålet er bare om vi bryr oss. Det er et ordtak som sier: ?Hvis vi forteller en løgn ofte nok, blir det politikk.?, Jeg kunne ikke vært mer enig. For jeg kjenner så mange politisk engasjerte ungdommer som godt kunne krones til både konger og dronninger får generasjonen vår. De snakker om å dele og gi bort, men innerst inne så er det en stemme som roper om å få nye ting. Og den blir alltid hørt. For vi er egoistiske, vi tenker på oss selv før alle andre.

Og det er fakta. 

 //Alle bilder lånt fra google.com//søkeord: selfish og spoiled

 

Lots of love,
Oda Karoline  

Mors rebell

Mors rebell

21, Orkdal

Norske blogger
hits