Dagens Tema: Defenses, Defenses

Defenses, defenses:

Forsvar finnes i mange former, psykisk og fysisk. Du har forsvar i sport, som fotball og håndball. Du har forsvar i krig. Og du har forsvar som en vegg du putter opp rundt deg selv.

Denne veggen blir bygd opp gjennom livet ditt, gjerne utenpå enda en vegg. Ytterveggen har noen svake punkt hvor folk sniker seg inn, disse folkene kaller vi venner/bekjente. Ytterveggen er veldig sårbar, og kan lett rives ned. Da kan det hende at folk ser deg gråte. Kanskje til og med at du kjefter og smeller på de. Dette igjen kaller man at man forsvarer forsvaret sitt. Om noen prøver å gjøre hærverk på veggen din, da vil man jo så klart si ifra. Ofte med høye stemmer.


(Bildet tatt fra google)

Men så har vi en indre vegg. Denne veggen har svært få ?soft spots?, så det er svært få som er smarte nok til å klare og snike seg inn. Denne veggen kreves det mer av før den blir ødelagt, men når den først blir ødelagt, er det utrolig vanskelig å bygge den opp igjen. Denne veggen holder alle de ekte følelsene dine inne. De dype følelsene dine som man ikke kan sette ord på, og helst ikke vil oppleve.

Svik, brudd og død er faktorer som ødelegger denne veggen.

Hvor ytterveggen bare trenger litt dårlig sement og noen steiner - gjerne i form av positive ord, oppnåelser og oppmuntringer - for å bygge seg opp igjen, trenger den indre veggen så mye mer enn det. Den trenger tid, gjerne lang tid. Og mens veggen er nede, er man på sitt aller såreste. Folk trenger ikke å si noe for å ødelegge dagen din. Bare det å se dem er ille nok. Tårer kan trille, eller man kan bli helt innesluttet. Noen tar ord og høye stemmer til seg som forsvar. De blir frekke og sier ting de ikke mener. Og hvorfor? Fordi de vil at personen som skadet dem skal bli såret også. De vil ikke være den eneste som kommer skadet ut av dette.

Og noen vil kanskje teste ut om den personen har følelser i det hele tatt. For ingen med følelser annet enn sinne, kan vel gjøre noe slikt mot et annet menneske?


Den indre veggen trenger tid, mennesker har ikke tid. Vi misliker tid veldig sterkt. Vi snakker om det, og at det hadde vært fint om vi hadde hatt det, men ingen har tid til å skaffe seg tid. Og så blir vi bare sittende å snakke og irritere oss om tida. At den går for fort. At den går for sakte. Så hvordan skal veggen vår bli fikset når det ikke finnes tid? VI fjaser rundt, og sårer oss selv mer og mer. Kanskje ikke fysisk, men de psykiske sårene som kommer ut av det, er store og de blør masse.


(Bildet er redigert) 

Dette er ikke noe man kan gjøre noe med. Det er bare sånn. Men man kan få hjelp for at veggen skal bli bygd opp fortere. Og den hjelpen kaller vi: Å snakke med noen.

Om du ikke vil snakke med noen du kjenner, så prøv å skaffe deg psykolog. Om ikke, så skriv det ned. Det hjelper tro meg. Hvorfor tror du ellers at jeg sitter å skriver dette innlegget?

 

Lots of love,
Oda Karoline <3 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mors rebell

Mors rebell

Orkdal

Norske blogger
hits