Ny blogg

Blogger n p odavaage.blogg.no. Rett og slett fordi denne bloggen har s mye preg fra min hater-foreldre-ssken-og-hele-verden periode.

Bloggen her vil vre pen for de som vil lese mine dagens tema innlegg, frem til jeg har ftt de over p den andre bloggen.

Snakkes der,
Oda

Dagens tema: Bortskjemte Drittunger

Generasjon: Bortskjemte drittunger.

Dagens ungdom gr under mange generasjoner. Vi er ?Harry Potter-generasjonen?, ?Twilight-generasjonen?, ?iPod-generasjonen?, ?facebook-generasjonen?, ?blogg-generasjonen?, ja, rett og slett ?internett-generasjonen?. Men mest av alt s er vi en generasjon av bortskjemte drittunger. Vi forlanger og forlanger, og fr aldri nok. Noen ungdommer prver vise frem seg selv som givere, like mye som mottakere. Men sannheten er at vi vil alltid kreve mer enn vi vil gi bort. La meg ta et eksempel. Ved mitt tredje r ved videregende skole, gikk jeg p Orkdal Vidaregande Skole. Etter ha gtt ett r i Amerika, var jule-inspirasjonen stor. Jeg bestemte meg for legge frem et forslag om ?Secret santa?, som rett og slett er gi en liten julegave til en person i klassen, reglene er enkle: man trekker lapper og forteller ingen om hvem man skal gi gave til. Siden VGS ikke er et r for hemmeligheter, tok det ikke lang tid fr folk hvisket om hvem de fikk og hva de flte om akkurat det. Da siste skoledag fr jul kom, og vi skulle utveksle julegaver gikk ikke alt som planlagt. For nr 3STA skulle pne julegavene sine, var ikke folk redde for vise sin misnye. Ord og setninger som ?sj? og ?Dette er hva jeg gir til bestefaren min? var over alt i klasserommet, og f s fornyde ut. Hele poenget med ?Secret santa? var jo gi en oppmuntring til klassen, men for mange var ikke en gave til 20 kroner (++) god nok. Nei, helst skulle man ha brukt en hel mnedslnn.



Hendelsen gjorde meg helt mlls, og frst n, tre fjerdedeler av et r senere, finner jeg ord. tydelig vise misnye om hvem de fikk, bry seg nada om tenke p personen man skulle gi gave til, bare kjpe noe i all hast en time fr man skal gi det bort, for s bli sint for hva man fr er s rttent gjort, men det mine kjre lesere, er hva som beskriver oss.


Dette var bare ett eksempel, blant mange hundre. Bare se p alle lekene vi har gjemt p loftet eller alle klrne vre som ligger i pappesker i kjelleren. De vi liksom skal gi til vre unger nr vi kommer dit, men som bare kommer til rtne der de str til huset blir solgt. Vi kommer til skjemme bort vre unger like mye som vi ble skjemt bort, fordi eie viser status. Og hy status er noe som er superviktig for oss mennesker. Jo flere ting vi har stuet bort, jo viktigere blir vi blant venner. Vi viser frem klesskapene vre med misnye og syter om at vi ikke har nok klr. Hva s om klesskapet er overfylt, nr morgenen kommer har vi ingenting bruke. Det er jo brukt fr, alle har sett det, ingenting spesielt med det. Nye klr, nye ting, nye tanker og nye ideer. Vi krever alt dette. Har det kommet ut en ny iPod, s har det ingenting si om den du eier fortsatt fungerer helt fint, nei for vi skal ha den nyere versjonen. Det er ikke rart Apple er stinne av gryn, vi mennesker byttet jo ut vr iPhone 4, med iPhone 4s s fort det kom en reklame om den. Som sagt, det har ikke noe si om den gamle fortsatt fungerte som bare det, for den var gammel, ikke ny.



Jeg representerer denne generasjonen, du kan like s godt kalle meg prinsessen av den. For jeg vil alltid ha nye ting, nye klr og ny inspirasjon. jeg lurer meg selv til tro at en ny mac vil gi meg inspirasjon til skrive, at en ny genser vil gi meg inspirasjon til kle meg akkurat som jeg vil og ikke bry meg om hva de andre tenker. Nr jeg s har ftt det nye som jeg nsket meg, sitter jeg fortsatt leter etter inspirasjon og mot.

Men siden jeg skriver dette, m jo noe ha gtt opp for meg. Jeg har forsttt at jeg ikke finner inspirasjon og mot i nye ting. Jeg finner det av lete gjennom gammelt. Bursdagen min er snart, og jeg kan godt nske meg en ny iPhone og f det, men dette ret skal jeg ikke gjre det. I r nsker jeg meg ting jeg ikke har, men som jeg vil f bruk for i mange r. Kjkkenprodukter som en kjkkenmaskin, hndmikser, servise og glass. Jeg nsker meg nye gardiner, litt flere sengetrekk og en vinterdyne fra IKEA. Kanskje jeg fortsatt er materialistisk, og heller skulle gitt bort alle bursdagspengene mine til en veldedighet i Afrika, men selv dere forstr at dagens ungdom ikke gjr det. Jeg er kanskje br og grer alle sammen under en kam, men om man frst har hatt smaken av det gode liv, s gir vi det ikke fra oss. De som aldri har opplevd dette, er en annen historie og jeg kan ikke tale deres sak. Jeg snakker for alle de jeg kjenner og vet om. De 619 vennene jeg har p facebook og mange av deres venner. Ja, faktisk alle som har en egen PC som de kan bruke, selv med tregt internett. Alle de som har kameratelefoner og kamera. Alle som spiller musikk hver dag, og de som lager musikk hver dag. Dere er heldige. Vi er heldige.
Og kanskje skal jeg legge inn en liten setning om at vi m huske p de som ikke har det s godt, men jeg tror ikke det trengs. For s lenge man har en samvittighet, s blir vi mint p det i tide og utide, sprsmlet er bare om vi bryr oss. Det er et ordtak som sier: ?Hvis vi forteller en lgn ofte nok, blir det politikk.?, Jeg kunne ikke vrt mer enig. For jeg kjenner s mange politisk engasjerte ungdommer som godt kunne krones til bde konger og dronninger fr generasjonen vr. De snakker om dele og gi bort, men innerst inne s er det en stemme som roper om f nye ting. Og den blir alltid hrt. For vi er egoistiske, vi tenker p oss selv fr alle andre.

Og det er fakta.

//Alle bilder lnt fra google.com//skeord: selfish og spoiled

Lots of love,
Oda Karoline

Kjre hodepine

Kjre hodepine. Du som alltid er med meg hvert minutt, hvert sekund til og med.
Jeg begynner bli lei av ikke kunne leve livet mitt noe mer. Lei av at jeg ikke kan se p PC-skjermen nr jeg skriver, bare tastaturet og luften. Du gjr det vanskelig skrive.
Du har ogs tatt det viktigste i livet mitt fra meg, nemlig lesing. Hvordan mente du at jeg skulle overleve nr jeg ikke kan legge med ned slappe av med en stor, god bok eller et interirblad fylt med inspirasjon? Hva skal jeg n gjre nr jeg ikke kan lese blogger for f inspirasjon til skrive. Eller i det hele tatt skrive. Du vet ikke hvor vanskelig det er skrive noe og ikke klare lese gjennom hele teksten p en gang. Jeg m ha s sinnsykt mange pauser mellom hvert avsnitt.
Du vet heller ikke hvor vanskelig du har gjort livet mitt, dette er det viktigste ret p skolen og jeg har ca 0 sjanse til klare skolearbeid. Det er ikke s lett gjre lekser nr man ikke kan lese ei side uten ha s store smerter at man ikke klarer gjre noe p flere minutter. Det er ogs vanskelig skrive, noe som gjr prver ganske vanskelig og generelt det skrive notater. Takk for det.



Nr jeg trener blir du verre, nr jeg dusjer blir du verre, nr jeg legger med ned for se litt TV blir du verre, nr jeg bare ligger for sove blir du verre, kjrer jeg for mye bil blir du verre, kan jeg i det hele tatt gjre noe uten at du forverrer deg fra ?normal hodepine som jeg er vant med etter ha levd med det i 3 r??
Du har jo fulgt meg i 4 r n, og du var kanskje en god unnskyldning for vre hjemme fra skolen p ungdomskolen, men n er jeg lei. Jeg hadde sett for meg at etter 3 r ville du ha blitt mildere mot meg, funnet ut at du var lei av plage meg?! Men nei, du bestemte deg for bli sterkere? Hvorfor? Hva har jeg gjort for fortjene dette? Leste jeg for mye? Er det galt? Har jeg gjort noe skikkelig slemt i Amerika siden du kommer n? Jeg kan ikke komme p n god grunn for at du skal vre sterkere n! Jeg elsker jo lese, det var jo det eneste som fikk meg bort fra virkeligheten lenge nok til at depresjonene ikke var s ille. Lesing gjorde livet mitt enklere for da kjente jeg deg ikke s mye.
Er det derfor? Fordi jeg valgte lesing over klaging? For det syns jeg er veldig undvendig.

Jeg hper at etter at du har lest dette, at du forstr at du gjr det vanskelig leve normalt. Om du fortsetter m jeg bare stenge meg inn p et mrkt rom 18 av 24 timer i dgnet, og jeg ser virkelig ikke lyst p det.

Forhpentligvis ikke din for alltid,
Oda Karoline.



*Generelle fakta*:

Jeg har slitt med hodepine i snart 4 r n. Det er s ille at jeg ikke klarer leve normalt lenger. Jeg er ogs p det punktet hvor de er s ille at smertestillende (eller placebo-effekten) ikke fungerer lengre. Jeg er ogs p det punktet hvor hodepinen gjr meg mer emosjonell og jeg grter, er lei meg og deprimert mye oftere enn fr. Den minste ting kan f meg til grte, noe som da igjen forsterker hodesmertene.
Jeg kaster ikke opp eller besvimer, men jeg har hatt perioder hvor jeg fr skygger forran ynene og en gang forsvant synet mitt helt. S det er ikke vanskelig forst at det er ganske vanskelig. Som jeg skrev i starten av innlegget har jeg ogs problemer med skolearbeid fordi jeg ikke klarer lese eller skrive ordentlig. Da fr jeg som regel s store smerter at jeg blir svimmel, grter og blir helt utmattet.
Det aller beste er at jeg har ingen anelse hva det er eller hva det kommer av. Hodesmertene sitter p forskjellige plasser, noe som gjr det vanskelig identifisere det.
S neste gang du fler for kalle meg patetisk for en eller annen grunn, tenk p at jeg har det vanskelig og du vil bare gjre noe som er vanskelig, vanskeligere for meg.

Takk for meg!

Dagens Tema: Defenses, Defenses

Defenses, defenses:

Forsvar finnes i mange former, psykisk og fysisk. Du har forsvar i sport, som fotball og hndball. Du har forsvar i krig. Og du har forsvar som en vegg du putter opp rundt deg selv.

Denne veggen blir bygd opp gjennom livet ditt, gjerne utenp enda en vegg. Ytterveggen har noen svake punkt hvor folk sniker seg inn, disse folkene kaller vi venner/bekjente. Ytterveggen er veldig srbar, og kan lett rives ned. Da kan det hende at folk ser deg grte. Kanskje til og med at du kjefter og smeller p de. Dette igjen kaller man at man forsvarer forsvaret sitt. Om noen prver gjre hrverk p veggen din, da vil man jo s klart si ifra. Ofte med hye stemmer.


(Bildet tatt fra google)

Men s har vi en indre vegg. Denne veggen har svrt f ?soft spots?, s det er svrt f som er smarte nok til klare og snike seg inn. Denne veggen kreves det mer av fr den blir delagt, men nr den frst blir delagt, er det utrolig vanskelig bygge den opp igjen. Denne veggen holder alle de ekte flelsene dine inne. De dype flelsene dine som man ikke kan sette ord p, og helst ikke vil oppleve.

Svik, brudd og dd er faktorer som delegger denne veggen.

Hvor ytterveggen bare trenger litt drlig sement og noen steiner - gjerne i form av positive ord, oppnelser og oppmuntringer - for bygge seg opp igjen, trenger den indre veggen s mye mer enn det. Den trenger tid, gjerne lang tid. Og mens veggen er nede, er man p sitt aller sreste. Folk trenger ikke si noe for delegge dagen din. Bare det se dem er ille nok. Trer kan trille, eller man kan bli helt innesluttet. Noen tar ord og hye stemmer til seg som forsvar. De blir frekke og sier ting de ikke mener. Og hvorfor? Fordi de vil at personen som skadet dem skal bli sret ogs. De vil ikke vre den eneste som kommer skadet ut av dette.

Og noen vil kanskje teste ut om den personen har flelser i det hele tatt. For ingen med flelser annet enn sinne, kan vel gjre noe slikt mot et annet menneske?


Den indre veggen trenger tid, mennesker har ikke tid. Vi misliker tid veldig sterkt. Vi snakker om det, og at det hadde vrt fint om vi hadde hatt det, men ingen har tid til skaffe seg tid. Og s blir vi bare sittende snakke og irritere oss om tida. At den gr for fort. At den gr for sakte. S hvordan skal veggen vr bli fikset nr det ikke finnes tid? VI fjaser rundt, og srer oss selv mer og mer. Kanskje ikke fysisk, men de psykiske srene som kommer ut av det, er store og de blr masse.


(Bildet er redigert)

Dette er ikke noe man kan gjre noe med. Det er bare snn. Men man kan f hjelp for at veggen skal bli bygd opp fortere. Og den hjelpen kaller vi: snakke med noen.

Om du ikke vil snakke med noen du kjenner, s prv skaffe deg psykolog. Om ikke, s skriv det ned. Det hjelper tro meg. Hvorfor tror du ellers at jeg sitter skriver dette innlegget?

Lots of love,
Oda Karoline <3

Jeg er

Jeg er

- Egoistisk. For nr jeg er full gr jeg rundt og sier at jeg er pen. Og setter alle andre forran meg selv.

- Oppmerksomhetssyk. Fordi jeg liker f komplimenter og oppmerksomhet.

- Selvdigger. Fordi jeg kan st i speilet og beundre meg selv.

- Dum. Fordi jeg aldri tenker.

- Stygg. Fordi kroppen min har noen kilo for mange.

- Tykk. Fordi jeg spiser s mye.

- Illeluktende. Fordi jeg glemmer ha p meg parfyme hver dag.

- Meningsls. Fordi jeg aldri har egne meninger.

- Deprimert. Fordi ingen liker meg.

- Ensom. Fordi jeg fler meg aldri helt inkludert. Jeg er aldri noens frstevalg. Alltid andrevalget. Og alle vet jo at de som kommer p 2. plass, er den frste taperen.

- Taper. Fordi jeg liker Twilight. Og fordi jeg alltid er nummer 2.

- Nerd. Fordi jeg gjr skolearbeid.

- Umoralsk. Fordi jeg hjelper folk med jukse.

- Stills. Fordi jeg ikke eier stil.

- Svak. Fordi jeg alltid lar sykdommen(e) f overtaket p meg.

- Slem. Fordi jeg verken klarer si ?I love you? eller ?Jeg elsker deg?. Det er ord jeg sparer til spesielle folk og hendelser. Jeg kan ikke slenge det rundt meg i hytt og pine. Da mister det all sin verdi.

- Falsk. Fordi jeg aldri klarer holde p mange venner samtidig, men er veldig flink til stte folk i fra meg.

- Ls. For jeg roter med alle p fest.

- Ikke bra nok. Fordi jeg tydeligvis setter meg selv foran alt og alle. Og svikter de som betyr noe for meg. Gang p gang p gang.

MEN. Jeg er ogs

- Medflende. Fordi jeg alltid tenker p andres behov, ovenfor mine egne.

- Omtenksom. Fordi nr folk trenger hjelp, hjelper jeg.

- Glad i speilet. Fordi det viser meg hvem jeg er. Selv om jeg ikke alltid er like glad i det jeg ser.


- Smart. Fordi jeg ikke lar noe styre meg. Ikke engang tankene.

- Passe. Fordi rompa mi veier opp for de ekstra kiloene rundt magen. Den er nemlig perfekt i mine yne.

- Naturlig. Fordi jeg ikke alltid dasher p med falske ting. Som parfyme og sminke. Jeg lukter som meg selv. S som regel, nydusjet.

- Full av mening. Fordi jeg har masse meninger og jeg sier dem s og si hele tiden. Men noen gang har jeg og andre lik mening. Og jeg er sjeldent den som snakker frst.

- Deprimert. Fordi det har blitt en del av meg og hverdagen min. Jeg har lrt meg leve med det.

- Alene. Fordi jeg liker vre i mitt eget selskap. Det betyr derimot ikke at jeg ikke har gode venner. For det har jeg, og de f jeg har setter jeg pris p.

- Kul. Fordi jeg trr like noe selv om mange i omgangskretsen min ikke takler det.



- Nerd. Fordi jeg liker skole og det lre noe. Og fordi jeg virkelig elsker lese.

- Moralsk. Fordi jeg hjelper til jukse kun for de folkene jeg vet kan lre mer av det, enn ikke gjre noe i det hele tatt.

- Variert. Fordi jeg liker ikke bare n ting. Men masse forskjellig.

- Sterk. Fordi selv om psyken min noen ganger knekker, reiser jeg meg alltid opp. Jeg er som Fugelen Fnix. Hver gang de dr, blir de gjenfdt som noen som er sterkere enn hvem de var fra fr. (Og fordi jeg trenere styrke ganske ofte!!)

- Klok. Fordi jeg ikke bruker opp de spesielle ordene hos folk jeg er usikre p om jeg virkelig elsker. Men heller sparer de til nr jeg er sikker.

- Ekte. Fordi de vennene jeg sjelden krangler med, og som har holdt ut med meg. De behandler jeg med respekt. Og jeg kunne aldri ha tenkt meg skade dem med vilje. Jeg mener alltid godt. Selv om jeg for alltid vil vre deres nummer 2.

- Nysgjerrig. Fordi jeg liker rote p fest. Slik at jeg kan si at jeg har litt erfaring.

- Bra nok. Fordi jeg vet at alt som str fr ?men? er lgner oppfunnet av folk som ikke godtar det vre menneske.
Jeg kan se meg i speilet si ?Jeg er kjempepen?. Og fordi jeg tillater meg selv ha drlige dager. Fordi jeg vet at det vil komme dager hvor jeg syns jeg er kjempepen igjen. Jeg kan ogs snakke om meg selv med en stor dose selvironi. Jeg tar ikke meg selv s hytidelig. Jeg tenker heller aldri fr jeg snakker. Tenke gjr jeg etterp. P godt og vondt. Men uansett s kommer det ofte mange gullkorn ut av munnen min. S jeg bringer latter fram hos andre!
Og UANSETT hva folk sier og mener, s vet jeg at jeg ALDRI setter meg selv foran andre. Kanskje jeg noen gang kan vre uheldig og sette fremmende folk og nye bekjentskaper p lik linje med mine nrmeste. Men jeg mener aldri noe vondt med det. Og hvis det skjer, er det aldri bevisst.
MEN jeg vet at jeg er menneske og at jeg ikke er perfekt. Jeg gjr feil og jeg har feil. Det er en del av livet. Og kanskje en dag, s finner jeg noen som syns jeg er perfekt som jeg er. Og den personen skal jeg elske med hele mitt hjerte.





JEG ER MEG SELV,
JEG ER UNIK.

Les mer i arkivet September 2012 Januar 2012 Desember 2011
Mors rebell

Mors rebell

Orkdal

Norske blogger
hits